Strandskogen ?se-Berit, Strandskogen Rolf. Preposisjoner og partikler i norsk

Подождите немного. Документ загружается.

PREPOSISJONER

OG PARTIKLER

NORSK

ASE-BERIT OG ROLF STRANDSKOGEN

ORIS FORLAG

1985

Printed in Norway

Otto

Falch

A/S,

Oslo 1985

Omslag: Leif Rødder

ISBN 82-7362-001-8

opplag 1996

GCSAS

Ifølge lov om opphavsrett

til åndsverk er det ikke tillatt å

kopiere eller mangfoldiggjøre

denne bok eller deler av den

uten tillatelse fra copyrigth-innehaverne.

FORORD

Hvorfor en slik bok?

En av de vanskeligste sidene ved det norske språk er å mestre bruken av

preposisjonene. De som har norsk som morsmål, er ikke alltid sikre på

hvilken preposisjon de skal velge, og det er enda vanskeligere for dem som skal

lære norsk som fremmedspråk.

Det er mange grunner til dette. For det første er de fleste preposisjonene

brukt på så mange forskjellige måter at det ofte kan være vanskelig å gi dem

en klart definert betydning adskilt fra uttrykkene de forekommer

For eksempel

er den vanligste bruken av på brukt i uttrykk som

sitte på

stolen,

legge noe på

bordet

osv.

Men hvilken sammenheng er det mellom denne

grunnbetydningen og bruken av på i uttrykk som på

lenge,

høre

på,

på denne

måten, på

norsk?

Her vil betydningen komme fram av eksemplene.

Denne boka er en praktisk håndbok som kan være til hjelp for dem som

lærer norsk som fremmedspråk.

Innhold

Boka består av to deler, og hver av dem er ordnet alfabetisk.

Del I tar for seg preposisjonene og deres forskjellige bruk, og det er

gitt-en

rekke eksempler som skal illustrere dette.

Del II tar for seg den idiomatiske bruken av preposisjoner og partikler

(preposisjoner og adverb som utfylling til et annet ord: vaske

opp,

hindre /,

valg

mellom).

Her er det også gitt setninger som kan illustrere bruken, og spesielt

vanskelige uttrykk er blitt forklart.

Hvordan kan boka brukes?

Mange har hatt inntrykk av at det ikke finnes noen regler for valg av

preposisjoner, at de alltid er knyttet til idiomatiske uttrykk. Det er imidlertid

slik at man kan sette opp noen generelle bruksområder for de enkelte

preposisjonene.

Dette har vi forsøkt å gjøre i del I. Ved å lære denne delen godt, vil

brukerne kunne eliminere mange vanlige preposisjonsfeil og få et klarere bilde

av preposisjonsbruken.

Del II må mer brukes som et oppslagsverk. Ved å slå opp på nøkkelordet

kan man finne eksempler på hvordan ordet brukes sammen med

preposisjoner og partikler. Uttrykkene

interesse

interesse for,

interesse

av står

følgelig under

interesse.

Av pedagogiske hensyn er ofte hele uttrykket uthevet for at brukerne skal

venne seg til å se preposisjonene og partiklene i en større sammenheng. Noen

ganger utheves bare preposisjonen. Dette gjøres i uttrykk som egentlig hører

hjemme i del I, Vi kan allikevel ha tatt dem med i del II da vi av erfaring vet

fremmedspråklige

ofte velger gal preposisjon her, eller at uttrykkene er

spesielt viktige.

Når

adjektivformen

og verbet er likt, har vi tatt alt i samme gruppe, f.eks.

fri, å fri.

I tilknytning til denne boka vil det også bli utarbeidet et hefte med øvelser

i bruk av preposisjoner og partikler.

Vi vil takke Rådet for videregående opplæring for økonomisk støtte til

utgivelse av boka.

Haslum,

mai 1985

Åse-Berit og Rolf Strandskogen

DEL1

PREPOSISJONENE

OG DERES BRUK

Denne delen består av en klassifisering av preposisjonene (enkle og

sammensatte). Mange av preposisjonene kan også tilhøre andre ordklasser

(f.eks.

iblant kan være både preposisjon og adverb), men her er bare tatt med

ordet brukt som preposisjon.

1.1

forbindelse med passiv.

Brevet ble skrevet av sekretæren.

Huset ble ødelagt av regnet.

Med betydningen «med hensyn til».

Jeg er nordmann av fødsel.

Hun var veldig snill av natur.

Ved angivelse av mengde, del av noe (se også «for»):

Han

fikk

halvparten av pengene.

Glasset var fullt av melk.

Han spiste en stor del av kaken.

4.1

forbindelse med bevegelse fra et sted:

Nå må vi komme av sted hvis vi skal rekke bussen.

Han forsøkte å skyve bilen, men den kom ikke av flekken.

De drog av gårde tidlig på morgenen.

5. Ved opprinnelse, tilblivelse:

Hertugen av Edinburg.

Rettskrivningsreglene av

1938.

Dokumentene var av ny dato.

6. For å uttrykke

tilhørighet,

en forbindelse. Merk at substantivet foran

«av» står i ubestemt form (se også «til», 4):

Jeg har et bilde av min mor.

Dette er en kusine av meg.

Vi får besøk av noen venner av oss.

For å angi årsak:

Han gråt av glede da han fikk høre det.

Av skade blir man klok.

8. For å angi kvalitet/materiale:

Han hadde en båt av plast.

Hun hadde smykker av gull og edelstener.

Med overført betydning:

Hun hadde et hjerte av gull.

BAK

1. Med betydningen «etter»:

Trærne stod bak huset (først huset, så trærne).

Han satt bak meg

bussen.

Abstrakt:

Hele regjeringen stod bak det nye forslaget

Det stod kvinner bak.

BAKPÅ

1. Sammensatt av «bak + på»:

Hun satt bakpå sykkelen.

Han satte navnet

sitt

bakpå konvolutten.

BAKENFOR

1. Med betydningen «bak»:

Hun satt bakenfor ham på møtet.

Vi kunne se sola gå ned bakenfor fjellene.

BAKOM

Med betydningen «bak»:

Barna tekte bakom huset.

Det stod

kvianer

bakom den planen.

BAKVED

Meé

betydningen

«bak

ved,

bak,

bakom»:

Tøfene

står bakved døra.

Ete hadde plantet et epletre bakved garasjen.

BLANT

1. Med betydningen «omgitt av,sammen med»:

Han levde blant indianerne.

Blant venner var han alltid

godt humør.

Med

betydningen «tilhøre, være

en del av»:

Han er blant de fremste på dette området.

Hun kjøpte en del matvarer blant annet (bl.a.) smør og ost.

BORTETTER

Med betydningen «bortover,

langsmed»:

Han gikk bortetter veien og lette etter dem.

De gikk bortetter elva og fisket.

BORTI

Med betydningen «bort + inntil, borte i»:

Han kom borti henne (så vidt nær henne).

De bor borti veien her (rett her borte).

Med betydningen «i nærheten av, drive med »:

Har du vært borti det her noen gang (har du hørt om dette)?

Han har vært borti mye rart (har drevet med mye rart).

BORTIMOT

Brukes for å angi tid: «nesten ved»:

Det hendte bortimot jul.

Alle rommene er opptatt i tiden bortimot påske.

BORTMED

Samme betydning som «bortved»:

Han stod bortmed treet (borte ved treet).

BORTOM

Med betydningen «bort til»:

Kan du komme bortom meg i morgen (Kan du komme hjem til meg en

tur)?

Jeg stakk bortom henne en tur (gikk en tur bort til henne der hun bor).

BORTOVER

Med betydningen «på, langsetter»:

Han gikk bortover veien.

Ballen rullet bortover banen.

BORTPÅ

Sammensatt av «borte + på»:

Boka ligger bortpå bordet.

Barna er bortpå fotballplassen.

BORTUNDER

Sammensatt av «borte + under»:

Haren satt bortunder fjellknausen og slikket seg.

Katten la seg bortunder ovnen

BORTVED

Sammensatt av «borte + ved»:

Flaskene står bortved døra.

Banken ligger bortved hotellet.

ETTER

Senere enn:

Etter middag

gikk vi

en tur.

Jeg skal ringe deg etter kl.

10.

ligger to timer etter skjemaet.

Bak:

De drog vognen etter seg.

Elevene fulgte etter læreren.

noe

som

følger hverandre:

time

etter time

år etter år

mil

etter

mit

Med betydningen «forfølge,

oppsøke,

følge etter for å få tak i, hente»:

Politiet

etfcp

feamt.

fflfejsr-er-de

ujte-etter?

åa gå etter

nøkieae?

Kan

(hr range etter en drosje?

5. Med betydningen

«overta,

etterligne»:

Han arvet huset etter sin mor.

Han ble døpt Per etter

far.

Hun tar etter

mor (Hun prøver å gjøre det samme som

sin

mor).

6. Med betydningen «slik som mønsteret/regelen viser»:

Han sang etter noter.

Hun strikket genseren etter et gammelt mønster.

De levde etter loven.